Uklare skiller i sakprosaen og skjønnlitteraturen.

Sakprosa i skolen.

Da jeg gikk på ungdomskolen ble vi fortalt at sakprosa omfattet all den litteraturen som ikke var skjønnlitteratur. Sakprosaen var ikke-fiktiv, mens skjønnlitteraturen var fiktiv. Faktabasert litteratur ble definert som sakprosa. Dette til tross for at det kunne forekomme flere skjønnlitterære virkemidler i disse tekstene. I dag vet jeg selvfølgelig at denne formuleringen kan nyanseres. Skillene mellom disse to sjangeren i dag er mer glidende.

Likevel vil jeg sitere Jørgen Mgnus Sejersted som definerer selve ideen om skillet mellom disse to sjangrene.

"Den ene tilhører fantasiens verden, den andre handler om virkeligheten, den ene tilfredsstiller vårt estetiske behov, den andre orienterer om verden omkring oss."(Sejerstad, 2010:28)

Det finnes uttalige definisjoner på hva sakprosa er. Jeg har merket meg følgende momenter.

1. Fravær av det poetiske. Ikke så mye stemning og følelser. Kåseri kan være et unntak fra dette.
2. Oppleves som informativ.
3. Hovedvekten ligger på innholdet, ikke formen.
4. Adressaten har et ønske om å skjule sine kunstgrep for å skape illusjon av klarhet, faktisitet og sannhet.
5. Man vektlegger i stor grad tekst og virkelighet.

De viktigste sjangerne innenfor sakprosa er:

Artikkel – essay – kåseri – biografi – fagbøker – blogg – bruksanvisning – taler – intervju – og jeg har helt sikkert glemt noen.

Jeg synes det er fantastisk å se at etter kunnskapsløftet har sakprosaen blitt løftet frem og blitt sidestilt med skjønnlitteraturen. LNU har utviklet en sakprosa kanon som er vel verdt å merke seg. Jeg har tatt en titt i disse utdragene og ser at disse etterlever kravene i LK 06 som sier at elevene både skal kjenne til sakprosatekster som er eldre for å forstå den norske kulturarven og  sakprosa tekster som er produsert i nåtiden. På den måten må norsklæreren legge til rette for at eleven skal forstå den historiske teksten, hvor de eldre tekstene er skrevet. De nyere tekstene tenker jeg ut i fra det jeg har lest i ”Sakprosa i skolen” er velegnet til å brukes som forbilder og retningslinjer for hvordan sakprosaen generelt skrives i dag. Eksemplene som jeg tenker viser dette spennet mellom historiske og samtids tekster er Ludvig Holberg sin innleding til biografiene om Zenobia og Katarina den første, Aasmund Olavsson Vinje – Ferdaminni fraa sumaren 1860, Katti Anker Møller – Moderskapets frigjørelse, den patosfylte bryllupstalen til H.K.H Haakon Magnus og Mads Gilbert emosjonelle skrik om hjelpe med sin sms fra Gaza. Et rikt og mangfoldig spekter. 

Selv om man finner en definisjon for hva sakprosa er, tror jeg man enten vil møte tekster som mangler de oppsatte sjangerkravene eller påpeke ar også skjønnlitteraturen også inneholder dette kravet. 

Litteraturliste:

Sejerstad, Jørgen Magnus(2010) "Sakprosa og sjangerblanding - fra Holberg til Wergeland - søsknene" i Kleiveland, Astrid(red.): Sakprosa i skolen. Bergen, Fagbokforlaget.