Akademisk skriving er en kunst!

Dagens forelesning med Kari Anne var nyttig informasjon som inneholdt for det meste kjent informasjon, men også noen nye smarte tips som er helt nødvendige i akademisk skriving. 

Jeg lærte et nytt ord i dag!!  Kolofonside. Det er den første siden i en bok hvor du finner informasjon om produksjon og utgivelse. Dette er en helt essensiell side å benytte seg av når man vise korrekt kildebruk. Jeg liker ordet ”kolofonside”. Fin klang. 

Teori og praksis ble nært knyttet sammen i dag. Vi fikk nyttige tips om hvordan man angir direkte sitat, parafraser, artikkelhenvisning, sitat med bok med flere forfatterer, henvisninger til film samt mye mye mer. Det som gjorde denne dagen lærerik var at vi fikk lov til å reflektere rundt det vi hadde gjennomgått  i plenum, sammen med kollokovigruppene våre. Vi fikk utdelt ”hodebry” oppgaver(akademiske tekster) hvor det var blitt feilsitert. Disse skulle vi evaluere og komme med løsninger til. Jeg tror det er nyttig å kjenne til fallgruvene innen akademisk skriving. For da kan man enklere forbygge og unngå de selv.

Mine taker er at denne forelesninger er helt nødvendig med tanke på den store oppgaven til våren og andre arbeidskrav som vil komme. Dessuten gjelder disse reglene for akademisk skriving også i andre fag hvor akademisk skriving er en selvfølge. Likevel er det et møte i dag som sitter sterkest i minne. En delegasjon fra et universitet i midtøsten kom på besøk i forelesningen vår i dag. De fikk observere hvordan vår skoledag blir gjennomført. En kvinnelig språklærer fra universitet fikk si noen bevingede ord. Hun sa at du skriver ikke for deg selv, men for leseren. Det skal jeg ha i bakhodet når jeg formulerer meg. Jeg skal formidle til andre, ikke til meg selv. 

Vi vil forsøke å bruke gjort-lært-lurt modellen for loggskriving for å oppsummere temaet leseforståelse og lesestrategier.

Gjort:

Vi har hatt to forelesninger om temaet leseforståelse og lesestrategier, der vi har gjennomgått ulike metoder/modeller man kan bruke i leseopplæring og i testing av elevers leseforståelse.

Lært:

Det vi har lært er at viktigheten av leseforståelse er noe som ikke gjelder bare i norsk, men også i andre fag og samfunnet generelt. Gjennom en øvelse der noen av studentene fikk en rekke instruksjoner på arabisk fikk vi se hvor hjelpeløs man føler seg dersom man ikke klarer å forstå en tekst, og dermed se situasjonen slik mange elever ser den. Det er viktig at leseforståelse blir testet og fokusert på ettersom dårlig leseforståelse i noen aktiviteter, f. eks høytlesing, kan skjules av god teknisk lesing. Det man bør spørre seg om er derfor: Forstår jeg innholdet i denne teksten? Dette tenker vi at man som norsklærer bør være påpasselig med når det gjelder elevene sine. 

Lurt:

I forhold til videre arbeid med temaet tenker vi at det er lurt å prøve ut teori i praksis og jobbe med det sammen med elever. Siden praksisen på barneskolen har gått mye ut på leseopplæring, tenker vi at det kan bli spennende å fokusere mer på leseforståelse med litt eldre elever. 

Mitt første blogginnlegg. Omsider.

I denne bloggen skal jeg reflektere over innholdet i Norsk 2, valgfag på allmennlærerutdanningen, Hibu, avd Drammen.
Jeg ser frem til å bruke bloggen som læringsverktøy for å fremme en økt forståelse i norskfaget. Det blir spennende å dele erfaringer sammen med nye og gamle medstudenter og lærere! Dette er min første blogg, derfor er jeg litt spent.