Retorikk – kunsten å tale godt

 

I likhet med sakprosaen har retorikk også fått en sentral plass i kunnskapsløftet. Vår forelesning dreide seg om den historiske bakgrunnen for retorikken fra Aristoteles under antikken, og retorikkens utvikling frem til i dag. Vi er selvsagt avhengig av å justere og sette retorikkens fem hovedpunkter inn i vår tids kontekst.

Retorikk er viktig for meg som formidler om hvordan jeg best kan legge frem fagstoff til elevene. Altså et didaktisk hjelpemiddel som kan bidra til å fremme forståelse og læring hos elevene. Samtidig må jeg kunne legge til rette for muntlig aktivitet som kan engasjere elevene og skape interesse for norskfaget! Dessuten skal jeg gi elevene en systematisk opplæring i bruk av muntlige sjangere når vi skal arbeide med for eksempel foredrag, dialog, debatt etc.

Dersom du vil være en god taler har man tre sentrale bevismidler eller appellformer. Disse er ethos, pathos og logos. Jeg husker på tre b`er for å huske disse. BEHAGE – BEVEGE – BELÆRE.

Retorikkens fem faser er:

-       Inventio, taleren gjør research og finner kilder til talen sin.

-       Dispositio, disposisjon av stoffet på en mest mulig hensiktsmessig og overbevisende måte. For eksempel søke kontakt med publikum og vise sin inndeling av stoffet som skal formidles. Gjøre greie for emnet. Tenke ut hvordan man best kan avvise eventuelle motargumenter. Hva skal konklusjonen din være?

-       Elocutio, man gjennomarbeider den språklige utformingen for å oppnå de fire retoriske dyder som hensiktsmessighet, korrekthet, klarhet og et dannet og pathosfylt språk. Man må huske å få frem poenget på en slik måte at lytterne husker det!

-       Memoria, taleren kan stoffet sitt. Han vet hva som skal sies til enhver tid.

-       Actio, talen fremføres med innlevelse som krever en tydelighet språklighet og kroppsspråk.

Denne retorikken er viktig å kunne kjenne til for å kunne analysere taler, diskusjoner, debatter og lignende. Som student på høyskolen er retorikken et nyttig hjelpemiddel til akademisk skriving. Som formidler er den helt essensiell. Og jeg vil også påpeke hvor fundamental retorikken er i et demokratisk samfunn. Derfor er den uhyre viktig som et hjelpemiddel for elevene å lære, både for å kunne argumentere skikkelige, og for å bli hørt i et samfunn som er fult av mange meninger. Dette er om ikke lenge mitt ansvar å gi de en innføring i. Spennende!