Morsmål - Nøkkelen til å lære et språk nummer 2.

Norsk som andrespråk er et tema innen allmennlærerutdanningen som jeg har lært noe om i Norsk 1. Det er samtidig fint at jeg setter dette i sammenheng med at jeg studere på en allmennlærerutdanning med særlig vekt på det flerkulturelle perspektivet. Denne uken har vi arbeidet mer rettet mot strukturene i eget målspråket, og derfor blitt mer bevisst på hva som kan være utfordringer for minoritetsspråklige elever når de skal lære norsk som andrespråk.

Jeg ser dette i sammenheng med at det norske språket har mange vokaler, sett i forhold til andre språk. Dessuten ser jeg også at med våre tette konsonantforbindelser kan det være utfordrende for elever som er minoritetsspråklige. Vi har enkelte ganger opptil 4 konsonanter innenfor samme stavelse. De som har norsk som morsmål har tendenser til å forkorte. Tenk bare på ordene gult og surt?

Hva gjelder uttaleopplæring ser jeg absolutt utfordringene da vi har grafemer og fonemer som ikke er vanlig i andre alfabeter og talespråk. Dette er problematisk når minoritetsspråklige elever skal bruke eget morsmål(språk av første orden) til å lære norsk som andre språk, språk av andre orden. Det mellomspråket som eleven utvikler for å mestre språk av andre orden like godt som språk av første orden kan bli utfordrende da oppfattelsen av andrespråkets lydsystem skjer gjennom morsmålets lyder i den første fasen. Av denne grunn ser jeg virkelig nødvendigheten av å arbeide med fonem og prosodi.

Som norsklærer kan det være viktig å arbeide med synonyme uttrykk. Hvilke ord er brukt? Hvilke ord kunne i stedet vært brukt? Dette er med på å øke ordforrådet. Et barn lærer ca 3000 ord hvert år, dette tilsvarer ca 8 hver dag så kapasiteten til barna er det ikke noe i veien med. Jeg må bare legge til rette!

Hvordan står det til med intensjonsdybden av ordene eleven bruker? Forståelsen av f.eks fagbegreper kan være overfladisk, og det er lett å gi opp når man møter på mange slike. Derfor kan det være lurt å dobbeltsjekke med elevene om han faktisk forstår hva han leser.(like aktuelt for minoritetsspråklige som majoritetsspråklige, spesielt i naturfag og samfunnsfag)

Arbeidet med funksjonsord er helt essensielt for å kunne tilegne seg korrekt sammenheng i en tekst. Hele innholdet i en fagtekst kan totalt misforstås dersom den ikke forstås av leseren. Videre må man huske på at innholdsord  kan ha ulike betydning i ulike fag. Metaforer, I say no more. Både for de majoritetsspråklige og minoritetsspråklige. Det er MYE en ikke skal ta for gitt som lærer.

Hvordan vil vi at elevene skal lære? I interaksjon med andre elever. Dialog er suverent med tanke på å utvikle ordforråd. Likevel, i en hektisk skolehverdag ser jeg at den gode samtalen fort kan bli glemt. Jeg får bla gjennom denne bloggen når den tid kommer og minne meg selv på viktigheten av kunsten å legge til rette for den gode samtalen.

Metakunnskap med stor M. Jeg leste i en artikkel i boka lesedidaktikk av Astrid Roe. Den stilte spørsmål vedrørende kunnskap hos norske elevers metakognitive kompetanse hva gjelder lesestrategier og læringsstrategier. Det ble hevdet at norske lærere snakker i liten grad om dette med elevene. Bevissthet over språket vi bruker, og hvordan vi bruker språket til å tilegne oss kunnskap, samt kommunisere med andre rundt oss mener jeg er uhyre viktig i dagens samfunn.  Obs obs.

Når man skal arbeide med norsk som andrespråk ble vi denne uken bevisst på at kartlegging er viktig. Både i morsmål og norsk. Dette for å tydeliggjøre at barn kan ha en utmerket leseforståelse, men likevel kunne lite norsk som andrespråk.

I skolene jeg har vært i praksis har debatten om morsmålsundervisning vært ett hett tema på lærerværelse. Likevel legger jeg meg etter hva forskningen sier om dette for øyeblikket. TOSPRÅKLIGHET ER IDEALET. DISSE ELEVENE KLARER SEG BEST. Det er dessuten nyttig for elever å kunne flere språk når engelsk og andre valgspråk blir aktuelt gjennom grunnskolen.

Fordelene ved å lære morsmål mener jeg er innlysende. Det er til stor støtte til faginnlæring, kunnskapstilegnelse og kognitiv utvikling. Det at elever kan snakke med et rikt språk, og kanskje til og med skrive morsmålet sitt er meget gunstig når eleven skal utvikle et mellomspråk i sitt arbeid med norsk som andrespråk. Det er vanskelig å lære seg nye ord på et nytt språk dersom de ikke eksisterer i sitt nåværende ordforråd.

Et annet viktig moment er fundamentet morsmålet gir i primærsosialiseringen, spesielt hva gjelder kontakten mellom barn og foreldre. Jeg synes Cummins illustrerer behovet for morsmålsundervisning riktig godt med sin ”isfjellsmetaforen”. Gapet mellom overflatetrekk ved første språk og andre språk blir plutselig ikke så stort dersom man har et rikt ordforråd på eget morsmål når tankeverktøyet skal etablere et språk nummer to hos minoritetselevene.